Innovasjon - Ny innpakning, men samme innhold?

Bloggskriving er utvikling av egen innsikt gjennom blant annet refleksjon. Denne gangen skal jeg begynne å skrive om et tema før jeg egentlig vet hva det innebærer. På veien skal jeg lese meg opp og reflektere over tematikken ”innovasjon” for å se hva jeg ender opp med. 

Utgangspunktet mitt er et studie ved NTNU hvor jeg på min vei til å ta en master i ledelse har begynt å sette meg inn i temaet innovasjon og mer spesifikk medarbeiderdrevet innovasjon.

Før kurset tenkte jeg at innovasjon var de gode ideene, de kreative løsningene og de innsiktsfulle gründerne som hadde de gode svare på problemstillingene vi andre ennå ikke hadde sett. Innovasjon Norge var for meg selve eksemplet på innovasjon. Slapp av Bård og Jan-Erik, det er det ennå…:) Innovasjon er for meg et svært positivt ladet ord. Et signal om utvikling, kompetanse, tilrettelegging og håp om noe nytt og bedre.

Denne uka gikk det en kjede med henvisning til en internasjonal bokuke på Facebook. Man ble oppfordret til å ta boka ved siden av deg og slå opp på side 52 og poste den femte setningen i boka på Face. Ved dette tidspunktet var jeg ved NTNU og hadde om innovasjonsledelse. Boka jeg hadde for meg var  ”Innovasjon som kollektiv prestasjon” og på s 52, femte setning stod det

”Den vanligste forståelsen for innovasjon er likevel at det dreier seg om en utviklingsprosess som starter med en ide og avsluttes med markedsintroduksjon"

Innovasjon er altså ikke bare de gode ideene og de kreative menneskene, men de gode ideene og de kreative menneskene som til sammen har satt ideen ut i live. Man har altså gått fra noe til noe annet gjennom en prosess. Man endrer noe gjennom en prosess. Plutselig hadde men noen gjenkjennbare ord som ikke klinger like bra. Endring og prosess…

I mitt yrkesliv har jeg vært gjennom en rekke håpløse, faktisk sykdomsfrembringende og fullstendig meningsløse endringer, under begrunnelse av at det er ”til det beste for..”, ”nødvendig for å bli robuste…”, ”for å kunne se helheten av…”, ”Styrke beredskapen….” og ”Bedre ressursfordeling…” I og for seg er både ordene og intensjonene gode, men for meg står uttalelsene egentlig for forverring, redusering, knapphet, mindre raushet og dårligere muligheter for reell involvering. Jeg tror flere enn meg kan kjenne seg igjen i dette. Hvis status er sånn jeg beskriver det, bør spørsmålet vi trenger å finne svaret på være; Hvordan kan man  gjøre ting bedre i fremtiden?

Hvis innovasjon egentlig er et fordekt ord på endring og prosess, må jeg være forsiktig med bruken av det, slik at det ikke blir fylt med den negativiteten som endring og prosess kan være.

I Norge har man en relativt flat struktur mellom ledere og medarbeidere. Norges måte å utvikle arbeidsplassen gjennom samarbeid mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og medarbeider er på mange måter unik i verden. Selv om det finnes tillitsvalgte i andre land også, er det bestemt via lovs form at tillitsvalgte skal være en likeverdig part i forhandlinger og samtaler med arbeidsgiver. Det gir noe unike muligheter for å ansvarlig gjøre begge parter på en helt annen måte enn hvor den ene parten står i et servilt forhold til den andre.

Likeverdighet er ikke nødvendigvis det samme som at alle har like mye de skulle ha sagt i en avgjørelse, men det betyr at partene skal forsøke å finne omforente og gode løsninger i saker hvor begge føler et reelt ansvar for sin bedrift.

Jeg har brukt et ord denne gangen som jeg mener er en viktig faktor for å få til omforente løsninger. Reelt. Reelinvolvering og ikke bare involvering. Ordet reel burde egentlig være unødvendig å føye til, men det gir en forsterkning på måten man ser på et samarbeid. Har man en opplevelse av at løsningene er lagt på forhånd og prosessen blir styrt med et snevert mandat har man ingen reell-involvering, men siden partene har møttes kan man sikkert hevde at man har hatt involvering. Ser du forskjellen?

Et annet ord som må være med er evaluering. Har man evaluering i et samarbeid og involvering øker man sjansen for å få til gode løsninger. En forutsetning her er at man har en reell-evaluering med en vilje til å endre og justere etter hva som kommer frem i evalueringen.  Reelevaluering, reelinvolvering og et reell vilje til å ta hensyn til disse faktorene mener jeg er viktige faktorer å ha med seg dersom man skal oppnå suksess i et ønske om å endre og få til innovasjon.

Det finnes selvfølgelig andre viktige faktorer også, men i dette innlegget lar jeg rammevilkår ligge. Jeg fokuserer på mulighetene man har innenfor gitte rammer og forutsetninger.

Jeg innser at fremtiden er små og store endringer og prosesser. Håpet mitt er at jeg vil være en positiv faktor i å endre min og kanskje andres oppfatning av at endringer og prosesser er sammenlignbart med noe negativt, krangling, konflikter og reduksjon. Til noe spennende, utviklende og involverende gjennom arbeidslivets parter.

Når vi kommer dit, skal jeg tørre å si ordet medarbeiderdrevet innovasjon høyt...:)

-----------
Da skal det bli spennede, om ikke annet for meg selv, å se om mine tanker i forkant av fordryning i faget innovasjonsledelse og medarbeidet drevet innovasjon gir meg noe støtte for mine tanker i blogginnlegget over... :) Fortsettelse følger...

22 sept 2012, Byss..
-----------