Sosial dumping på lokalnivå

Tematikken sosial dumping ble for meg som lokalpolitiker for Ap ytterst aktuelt når LO i Tinn og Fagforbundet avdekte at et hotell i kommunen påla sine innleide ansatte å jobbe over 200 timer i måneden for 62 kr timen flatt. De fikk ikke overtidsbetalt og ikke natt-, helge- eller helligdagstillegg. Det  var flere forhold som ble avdekket, men 200 timer i mnd for 62 kr timen for innleid arbeidskraft er det jeg velger å fokusere på i denne sammenheng. 

Hva er sosial dumping?

Begrepet knyttes ofte til utenlandske arbeidere som kommer til Norge for å ta seg jobb og får vesentlig dårligere arbeids- og lønnsvilkår enn norske arbeidere og de er ofte ansatt gjennom vikar- eller bemanningsbyråer. Ordet ”dumping ” benyttes når denne arbeidskraften overtar for norske arbeidere, nettopp for de lønnes og arbeider under dårligere forhold enn de norske arbeiderene. Denne utviklingen står i fare for å rokke ved den norske arbeidslivsmodellen dersom man ikke får ryddigere forhold ved inn- og utleie av arbeidskraft og gjennomført krav om regler for norske lønns- og arbeidsvilkår.

Gjennom det vedtatte Vikarbyrådirektivet, Arbeidsmiljøloven og Allmenngjøringsloven har Norge slått fast at vi skal sikre også utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Vi har vedtatt verdige og trygge arbeidsvilkår og en anstendig lønn for arbeiderene som jobber i Norge.

Hva er så problemet?

Jeg har til gode å finne noen sier at de er for sosial dumping.  Utfordringen blir når dette abstrakte ordet skal tas i praktisk bruk på lokalt nivå. Plutselig står problemstillingen på ens egen dørstokk. Alle er nok enig at 62 kr, eller nå etter lønnsforhøyelsen, 75 kr timen er en alt for liten lønn for en arbeidstaker som skal leve og bo. For å klare det må man kanskje jobbe over 200 timer i mnd for å klare seg?   Lønnsforhøyelsen medførte for øvrig at de mistet det ene måltidet de fikk ved 62 kr timen.

Er lønna ulovlig lav? 

Det må andre enn meg svare på, men det gir helt klart en konkurransefordel for den bedriften som underbetaler sine ansatte i forhold til andre reiselivsbedrifter som er seriøse og forholder seg til normerte lønninger, gjerne tariff og lovlige arbeidsforhold. 

Hvem har ansvaret?

Solidarisk ansvar er det noe som heter. Med det menes at alle ledd som står for en økonomisk inntjening til en bedrift som driver sosial dumping har et selvstendig ansvar for å forhindre sosial dumping. Jeg sammenligner det som en næringskjede, hvor alt henger sammen med alt. De som leier inn arbeidere gjennom et vikarbyrå plikter å sette seg inn i de arbeids- og lønnsforhold som byrået har ovenfor sine ansatte. Betaler du 150 kr til vikarbyrået bør man forstå at det ikke er 150 kr som går som lønn til arbeiderene.

Vikarbyrået skal også ha sitt. Å forsøke å skyve ansvaret over på byrået blir for lett. Arrangører som står for inntjening til en bedriftseier som driver sosial dumping er et ledd i næringskjeden og har således et selvstendig ansvar for situasjonen. Ansvar er en ting, men mulighet er en annen. Man har en mulighet til å utgjøre en forskjell for underbetalte arbeidere. Som et ledd i kjeden kan man gå i dialog med en bedriftseier for å rette opp det alle er enige om er urimelige arbeidsforhold. 

Det går sikkert en grense for hvor langt man skal trekke denne tankerekken, men tenk hvilken forbrukermakt man har som arrangør ovenfor en bedriftseier som naturlig nok er avhengig av inntjeningen?  Hva om alle arrangørene sier nei til å gjennomføre arrangementet inntil arbeidsforholdene er lovlige og anstendige? Ja da tror jeg problemet i dette tilfellet vært løst. Hadde man tenkt slik på landsbasis vil jeg tro at mange tilfeller av sosial dumping ikke hadde funnet sted. Jeg mener at regelverket rundt utenlandsk innleid arbeidskraft også åpner for denne tanken.

Jeg har brukt et konkret eksempel på en generell situasjon som antageligvis ikke er unik i Norge. Vi må tørre å si at denne situasjonen også tilhører meg og at jeg må reagere. I stede for, slik jeg til dels opplever i denne saken, å bruke mye energi på forsøke å skyve ansvaret over på andre. 

Andre er du og meg det…