Ekspandere eller dø - bok vs e-bok

Med utgangspunkt Raga rockers låt ekspangder eller dø og Herodes Falsk sin kronikk i Aftenposten den 5 januar 2012, Forlagi forsterstilling, hvor han konkluderer med “Det er de som tror de er smarte nok til å styre utviklingen, men er for dumme til å forstå at du aldri kan drukne en fisk.” mener jeg han har rett vinkling til fremtiden med e-bøker i  vår stadig mere digitale verden.

Logoen til Napster

Er det noe den digitale historien har vist oss så er det nettopp det at man ikke kan hindre en naturlig utvikling, man kan bare bremse den, men enn kun så lenge. Fremtiden er det folket vil ha. Dersom det er e-bøker de vil ha, ja så blir det e-bøker. Dette er veldig bastant og enkelt fremstilling, men hva har skjedd i alle andre tjenester man tidligere hadde i fysisk og analog form, og som tok steget over til digital form? Jo den ble allemannseie. enten gjennom piratkopiering, eller som betalingstjenester.

Problemene har mye vært på å få systemer og programmer til å tilby ønskete tjenester inn i et system som folk opplever som bra nok, eller enkelt nok å forholde seg til. Alle vil ha tjenester så billige som mulig, men folk flest tror jeg er villige til å betale for en produsert vare, bare systemet er tilrettelagt så enkelt at det oppleves som å kjøpe melk og brød. Spotify og WIMP er to gode eksempler på dette. Før disse kom på banen var piratnedlasting av musikk gjennom Napster og Limewire et ennå større problem enn det er i dag. Så selv om man fortsatt kan laste ned musikk gratis, velger folk å betale for varen.

Et annet aspekt i diskusjonen rundt e-bøker er; Hva trenger jeg, eller ønsker jeg å laste ned av en bok? I noen tilfeller må man lese hele boka for å komplementere forståelsen. Det ville være dumt å kun lese siste kapittel av en krimbok, bare for å slå fast at det nok en gang var hovmesteren som var drapsmannen. Men i mange andre tilfeller kan det være aktuelt å kun laste ned deler av en bok. Gitte kapitler eller utdrag fra aktuelle temaer, fremfor alle de andre unødvendige sidene med brødtekst som ikke er aktuelle. E-bøker bør bli som sanger på et album i iTunes. Man bør ha muligheten for å selektere det man selv synes er aktuelt å laste ned, fremfor å bli diktert fra en utgiver på hva de synes du skal ha med i en nedlasting.

Bokbransjen står ikke på terskelen, men inne i rommet i forhold til hva som vil komme til å skje. For enten finner man opp teknologi og lager gode systemer for salg og rettigheter, eller så vil man i løpet av kort tid oppleve å miste kontrollen på noe som folk er villige til å betale for, men som lett kan bli en gratistjeneste gjennom økt piratfildeling fordi folk vil ha e-bøker. Det digitale fremskrittet kan ikke stoppes, bare bremses. Men kun enn så lange...

Professor ved NTNU Arne Krokan har skrevet en interessant essey om temaet "Den nye forfatterøkonomien" . Tankene han gjør seg rundt fremtiden til e-bøker er bygget på tidligere historiske fakta for annen elektronisk vareproduksjon, distrubisjon og konsumering. Den bør leses :)

Som en liten delikatesse for dere som har lest helt ned hit,viser jeg dere at innføringen av papirboken heller ikke var helt problemfri.

EU en monstermast?

Kraftlinjer på tidlig 1900 tall på Rjukan

Som innbygger av Tinn kommune, vuggen til Norsk industrihistorie fortoner debatten rundt monstermaster seg som et litt underlig fenomen. Tidlig på 1900 tallet kom Sam Eyde til Rjukan og så det enorme potensialet som lå i våre vannveier og fosser. Sam Eyde hadde en visjon om å kunne trekke Nitrogen ut av lufta gjennom bruk av store mengder elektrisitet. Nitrogenet skulle han bruke til å produsere kunstgjødsel til bruk i jordbruket for kunne gi en stadig økende verdensbefolkning nok mat.

På dette tidspunktet var ingenting av infrastruktur og lite av økonomien på plass. Han måtte planlegge og finansiere alt fra grunnen av. Han bygde en by, og en industri uten sidestykke i Norge. For å klare gjennomføre planene måtte han få stat og private aktører på banen. Hvor mye penger trengte han? Jo 1 ½ statsbudsjett! Og Sam Eyde klarte det. I tidsperioden 1905 til 1925 bygde man opp verden største kraftverk, en arkitekttegnet by og en produksjonslinje for kunstgjødsel. På 18 mnd prosjekterte og lagde de Rjukan- og Tinnosbanen på ca 5 mil. Inne i denne 18 mnd perioden var det en 3 mnd generalstreik. Rjukan økte sin befolkning fra noen skarve hundretall til 12 000 innbyggere på under 10 år.

Kraftlinjer på tidlig 1900 tall på Rjukan

Kunstgjødselproduksjonen og transporten ut i verden fra Rjukan 20 mil fra havet krevde  oppdemming av innsjøer, bygging av tuneller og kraftstasjoner og overføringslinjer. Overføringslinjene står der den dag i dag,  dog i noe fornyet utgave. Gjennom Rjukan går flere av Øst-Vest overføringslinjene til Statnett, samt kraftmaster fra de 6 kraftverkene som ligger innenfor en område på 2 mil. Og det er her min forundring kommer inn. Dette som jeg alltid har sett på som fremskrittet og Norges industrihistorie, grønn og fornybar energi ble plutselig betegnet som rasering og monsteraktig. Jeg forstår jo at master over Hardanger ikke er særlig pent, men for meg er det fremskrittet som vil stå på hver side av fjorden og ikke en rasering. I kampen sjøkabel vs luftkabel, tapte sjøkabelen og i stede for å ha ute av syne, ute av sinn, får man se mastene i all sin prakt. Jeg mener det. Kraftmaster er et imponerende syn, og for meg representerer de fortsatt fremskrittet i Norge. Kraften sikrer de store byene og utkantnorge fortsatt tilstrekkelig strøm.

Statnett sine gamle overføingslinjer ved Gaustatoppen

I et foredrag med professor Frank Årebrot nå på nyåret fortalte han tilhørerne at miljøkampen ofte er fokusert mot det man har nært. I Tyskland kjemper miljøbevegelsene mot atomkraft, i Nederland mot utvidelse nediking av arealer, i Norge kjemper vi altså mot utnyttelse av ren fornybar energi, gjennom nye vannkraftprosjekter og vindmøller og altså kraftmaster. Norge som har en av verdens høyeste prosentandel av ren fornybar energi, er ikke lenger like mye for å opprettholde denne prosentandelen. Ikke vil vi ha kraftmaster, så lenge vi ser de. Vår statsminister, Jens Stoltenberg, har sagt at de store vannkraftutbyggingenes tid er over og vindmøller vil vi ikke se der hvor vi ferdes. Hva er da alternativet for en stadig mer kraftkrevende befolkning? Hva er alternativet til utvikling av fornybar energi? Jo import av strøm produsert ved hjelp av kull og atomkraft, eller egen utvikling av gasskraftverk. Her slår ordtaket ”ute av syne, ute av sinn” inn igjen.

Hva er løsningen? Jo, noen må skjære gjennom og ta upopulære avgjørelser. Det er også gjort og fremskrittet fortsetter. Når det er sagt så er det bra å ha vakthunder i form av miljø- og folkebevegelser slik at nødvendige korrigeringer kan gjøres. For der det noe historien har lært oss så er det det at kapitalen uten korrigeringer, tar raskeste og billigste vei til målet.

Så hva mener jeg nå da med overskriften på dette blogginnlegget? EU en monstermast? EU er jo ikke akkurat veldig populær om dagen her oppe på berget. Men hvor hadde Europa vært i dag uten et nært samarbeid på tvers av landene de siste 65 årene? Et samarbeid kan ha mange navn, i dag heter den Europeisk union. Min grunnholdning er at vi står bedre rustet sammen, vi får bedre muligheter til utvikling om vi samarbeider og deler, fremfor at vi står alene og tenker mest på oss selv. Så selv om EU i folkeopinionen i disse dager blir fremstilt som en monstermast, tenker jeg at monstermaster på lang sikt er den beste løsningen for å sikre et fortsatt fremskritt.

Papirløstsamfunn vs digitale muligheter

Hvordan står det til ute i den digitale verdenen? Ser ditt papirløse samfunn ut som bildet under her? Er det  dette vi så for oss når vi skulle ta steget inn den digitale verden? 

Som folkevalgt i en middels kommune representerer jeg antageligvis en brukbar sammenligningsfaktor for andre norske kommuner. Som folkevalgt får jeg tilsendt papirer pr post til forskjellige møter jeg deltar på. For det er fortsatt sånn i Tinn kommune. Vi sitter i møter og behandler politiske saker som står nedskrevet på ark. Det skal sies at vi er på vei til noe nytt. Vi har vedtatt å innføre nettbrett el i den politiske behandlingen. Dette tar allikevel tid, og frustrasjonen min øker. jeg føler jeg sløser med min tid, folkets penger og jeg ser på meg som et påtvunget miljøsvin i denne kategorien.

Se på dette regnestykke. Til budsjettmøte i desember måned i 2011 fikk vi utlevert nesten 1000 sider. Først til formannskapet, så til div andre utvalg og så til slutt kommunestyre. Etter hver behandling i de forskjellige utvalgene skal nye vedtak påføres saken og et nytt eksemplar lages. Så mine dokumenter i formannskapet kan jeg kaste på grunn av noen få nye avsnitt som omhandler vedtakene. Til hvert kommunestyre har jeg fått oppgitt at det lages ca. 60 eksemplarer. Det er både politikkere, presse, publikum gjennom biblioteket, administrasjon og vara representanter som skal ha sine eksemplarer.

60x1000= 60 000 sider med papir som etter noen timer, når kommunestyre er over blir kastet i søpla. Et gjennomsnittlig møte omfatter 3-400 sider, så et gjennomsnittlig møte er på totalt 19-24 000 sider. Tar man med portoutsending og selve produksjonen av trykksakene blir utgiftene formidable, ordningen gir unødvendig mye søppel, den er statisk i stede for innovativ og dynamisk . I tillegg gir den en opplevelse av meningsløshet i form av at så mye papir blir brukt og kastet, når det finnes annen og velfungerende elektronisk bruksmetode.

Man kan fremheve utfordringene med implementering av en ny elektronisk saksbehandling. Jeg vil fremheve det jeg ser på som positivt og som kan gi oss et fortrinn i forhold til det vi har i dag.

Jeg har liten kompetanse på miljøspørsmål. utover et ønske om å bidra til en bedre verden har jeg ingen forskerkunnskap på elektronikk vs. papir. Ser man på de siste dagers utvikling rundt høyhastighetstog og hvor miljøskadelig det var sett i et 60 års perspektiv, fikk jeg noen tanker på om utskifting av papir til elektronisk behandling er miljøvennlig. Dette legger jeg til andre å mene noe om.

Jeg ønsker å fokusere på mulighetene rundt innføring av nettbrett i politiske behandlinger. Bare det å slippe å få gjennomsnittlig 5000 sider med kommunestyrepapirer, 3000 sider med formannskapspapirer, x hundretalls sider med div styrepapirer i løpet av et år pr post, ville være en stor lettelse. PC´en... Unnskyld.. Mac´en bruker jeg hver dag. Det å ha muligheten til å lese dokumenter i et gitt system på en plattform jeg har samlet alle andre arbeidsverktøy er også en fordel. Det meste bør være lagret i nettskyen slik at jeg kan hente det ned når jeg ønsker, uten å måtte være avhengig av lagringsplass, eller plattform jeg ønsker å ta med meg. Mac, iPhone, iPad, andres PC´er, what ever...

Søkemuligheter, redigeringsmuligheter, lagringsmuligheter, bruksmuligheter generelt overgår papir en høy gang. Man har alt på et sted. det gir i tillegg muligheten for god oversikt. I tillegg bør man velge et system som er enkelt i bruk, driftssikkert, innovativt og minimalt behov for opplæring... Var det noen som sa iPad?!? Ja det var det, jeg!

Som innbygger av Tinn bør jeg være en foregangsperson i nettskyen. Rjukan skal jo bli Norges datalagringshovedstad. Datalagring i nettskyen er fremtiden og mine fremtidige dokumenter lagres der.

For at nettskyen skal bli en god realitet for hvermannsen, må vi andre være (oss og dem, hmmmm) pådrivere i form av å vise gode løsninger i skyen. Det finnes lagringsløsninger i dag som ligner på kjente løsninger på din plattform. Sjekk ut amerikanske dropbox.com, eller norske jotta.no . For at en slik type lagring skal bli fullstendig integrert i dagens bruk er man avhengig av internettilkobling. Da kommer den andre parameteren som må bli bedre. I dag søker man WiFi tilkoblinger som Cowboyer søkte vannhull i den ville vesten. WiFi bør i fremtiden være som et mobilnett, overalt og tilgjengelig. At det bør være gratis i det offentlige rom er en selvfølge....

Da starter vi :)

Sterkt inspirert av samling 1i faget Teknologi og samfunnsutvikling ved NTNU har jeg opprettet denne bloggen. Javel, vi får se hva den vil bringe meg, og kanskje andre i tiden som kommer. De umiddelbare tankene jeg har er å bruke bloggen som et refleksjonsnotat for dette studie. Og hvis jeg finner denne måten hensiktsmessig, kanskje også for resten av skolegangen ved NTNU.

Tidligere brukte jeg en annen blogg for å skrive treningsdagbok ifm utdanning av en sivil tjenestehund. Den hette fra valp til tjenestehund. Den gav meg en god oversikt over hva vi hadde vært gjennom, og med det for hånd, var det lettere å vite hva jeg skulle gjøre fremover. Kanskje jeg opplever samme følelsen her.. Jeg vet ikke, akkuratt nå føler jeg meg som en fjortis her jeg sitter og skriver..