EU en monstermast?

Kraftlinjer på tidlig 1900 tall på Rjukan

Som innbygger av Tinn kommune, vuggen til Norsk industrihistorie fortoner debatten rundt monstermaster seg som et litt underlig fenomen. Tidlig på 1900 tallet kom Sam Eyde til Rjukan og så det enorme potensialet som lå i våre vannveier og fosser. Sam Eyde hadde en visjon om å kunne trekke Nitrogen ut av lufta gjennom bruk av store mengder elektrisitet. Nitrogenet skulle han bruke til å produsere kunstgjødsel til bruk i jordbruket for kunne gi en stadig økende verdensbefolkning nok mat.

På dette tidspunktet var ingenting av infrastruktur og lite av økonomien på plass. Han måtte planlegge og finansiere alt fra grunnen av. Han bygde en by, og en industri uten sidestykke i Norge. For å klare gjennomføre planene måtte han få stat og private aktører på banen. Hvor mye penger trengte han? Jo 1 ½ statsbudsjett! Og Sam Eyde klarte det. I tidsperioden 1905 til 1925 bygde man opp verden største kraftverk, en arkitekttegnet by og en produksjonslinje for kunstgjødsel. På 18 mnd prosjekterte og lagde de Rjukan- og Tinnosbanen på ca 5 mil. Inne i denne 18 mnd perioden var det en 3 mnd generalstreik. Rjukan økte sin befolkning fra noen skarve hundretall til 12 000 innbyggere på under 10 år.

Kraftlinjer på tidlig 1900 tall på Rjukan

Kunstgjødselproduksjonen og transporten ut i verden fra Rjukan 20 mil fra havet krevde  oppdemming av innsjøer, bygging av tuneller og kraftstasjoner og overføringslinjer. Overføringslinjene står der den dag i dag,  dog i noe fornyet utgave. Gjennom Rjukan går flere av Øst-Vest overføringslinjene til Statnett, samt kraftmaster fra de 6 kraftverkene som ligger innenfor en område på 2 mil. Og det er her min forundring kommer inn. Dette som jeg alltid har sett på som fremskrittet og Norges industrihistorie, grønn og fornybar energi ble plutselig betegnet som rasering og monsteraktig. Jeg forstår jo at master over Hardanger ikke er særlig pent, men for meg er det fremskrittet som vil stå på hver side av fjorden og ikke en rasering. I kampen sjøkabel vs luftkabel, tapte sjøkabelen og i stede for å ha ute av syne, ute av sinn, får man se mastene i all sin prakt. Jeg mener det. Kraftmaster er et imponerende syn, og for meg representerer de fortsatt fremskrittet i Norge. Kraften sikrer de store byene og utkantnorge fortsatt tilstrekkelig strøm.

Statnett sine gamle overføingslinjer ved Gaustatoppen

I et foredrag med professor Frank Årebrot nå på nyåret fortalte han tilhørerne at miljøkampen ofte er fokusert mot det man har nært. I Tyskland kjemper miljøbevegelsene mot atomkraft, i Nederland mot utvidelse nediking av arealer, i Norge kjemper vi altså mot utnyttelse av ren fornybar energi, gjennom nye vannkraftprosjekter og vindmøller og altså kraftmaster. Norge som har en av verdens høyeste prosentandel av ren fornybar energi, er ikke lenger like mye for å opprettholde denne prosentandelen. Ikke vil vi ha kraftmaster, så lenge vi ser de. Vår statsminister, Jens Stoltenberg, har sagt at de store vannkraftutbyggingenes tid er over og vindmøller vil vi ikke se der hvor vi ferdes. Hva er da alternativet for en stadig mer kraftkrevende befolkning? Hva er alternativet til utvikling av fornybar energi? Jo import av strøm produsert ved hjelp av kull og atomkraft, eller egen utvikling av gasskraftverk. Her slår ordtaket ”ute av syne, ute av sinn” inn igjen.

Hva er løsningen? Jo, noen må skjære gjennom og ta upopulære avgjørelser. Det er også gjort og fremskrittet fortsetter. Når det er sagt så er det bra å ha vakthunder i form av miljø- og folkebevegelser slik at nødvendige korrigeringer kan gjøres. For der det noe historien har lært oss så er det det at kapitalen uten korrigeringer, tar raskeste og billigste vei til målet.

Så hva mener jeg nå da med overskriften på dette blogginnlegget? EU en monstermast? EU er jo ikke akkurat veldig populær om dagen her oppe på berget. Men hvor hadde Europa vært i dag uten et nært samarbeid på tvers av landene de siste 65 årene? Et samarbeid kan ha mange navn, i dag heter den Europeisk union. Min grunnholdning er at vi står bedre rustet sammen, vi får bedre muligheter til utvikling om vi samarbeider og deler, fremfor at vi står alene og tenker mest på oss selv. Så selv om EU i folkeopinionen i disse dager blir fremstilt som en monstermast, tenker jeg at monstermaster på lang sikt er den beste løsningen for å sikre et fortsatt fremskritt.