Internett det fremtidige universitetet?

I mitt forrige blogginnlegg ”De store tankene - Fra de få,til de mange”, tok jeg opp utfordringene med tradisjonell undervisning i vårt moderne samfunn. Innlegget gav ikke så mange svar på hvordan man kunne gjøre undervisning annerledes for å komme utfordringene i møte. Kanskje dette innlegget vil endre noe på det?

Hvis man tar utgangspunkt i det forrige innlegget hvor det hevdes via Aftenpostens oppslag den 29 jan 2012, at kun 10% av studentene får med seg undervisningen i en forelesning, mener jeg at vi er tvunget til å se på nye metoder for undervisning og læring hos våre fremtidige arbeidere, ledere og kunnskapsmedarbeider (uten at det var noen motsetninger i de tre nevnte kategoriene…). 

Ser man på aspektet i videre utdanning og høyere utdanning foregår denne oftere og oftere som deltidsstudent og eller via nettbaserte studier. Noen har holdt på med dette i årevis, slik som NKI og  NKS.  Nå tilbys også høyere utdanning i større utstrekning via et nettbasert opplegg for eksempel gjennom nettsiden til MOOCeller MassivelyOpenOnlineClasses og eksemplene er sikkert flere.

Spørsmålet mitt er; Hvorfor tilbys ikke flere, eller alle typer fag og kurs innenfor utdanning på denne måten? Jeg forstår at enkelte fag er praktiske og må øves på. Og at man antageligvis må opp på et visst læringsnivå før dette blir en aktuell problemstilling, men la oss si i fra høyere utdanning og oppover og innenfor akademiske fag burde tanken være mulig å drodle litt rundt.

Her kommer en påstand;

Nettstudier med oppfølging via en studieveileder (som læreren heter på nett), kan bedre måle studentens prestasjoner og kvalifikasjoner, enn gjennom tradisjonell undervisning hvor eksamen er den eneste tellende faktor for evne og prestasjoner.

Det er få ting utenom et anbud i arbeidslivet, og eksamener i skolesystemet man finner lignende testing som på en tradisjonell eksamen. I de fleste situasjoner blir dine evner og prestasjoner vurdert gjennom prosess, erfaring og gjennom å yte og bidra på arbeidsplassen. Det er ikke nødvendigvis hva du vet i testøyeblikket på en eksamen som er realiteten for dine kunnskaper og potensielle prestasjoner. En tradisjonell eksamen sier lite eller ingenting om samarbeidsevner, evner til å prosessere informasjon over tid, iver og utholdenhet. Den sier lite om hvor godt du skjønner faget i praksis, den sier noe om hvor god du var til svare på spørsmålet på eksamen.

Man må legg om de tradisjonelle tankemåtene om at det er gjennom lærer og elev i et klasserom den viktigste læringen foregår, og i stede følge linjen om at dagens læring ikke favner om alle i like stor, eller like god grad. Gjennom læringsprosesser utenfor fakultetene kan man favne om ennå flere, og kanskje på en ennå bedre måte enn det man ser i dag, med de ressursene som finnes ved lærerstedene. 

Man skal ikke underslå at de fleste studenter i dag både trives og gjør det svært godt på sine studier som tradisjonell student ved et fakultet. Det er mange aspekter ved det å være student som forsvinner dersom all læring skulle foregå via nettstudier. Samhandling mellom mennesker, vennskapsbånd og livslange relasjoner er også viktige faktorer for læring. Dette blir kanskje ikke like mye utviklet via en PC som gjennom det å møte mennesker. Alikevel mener jeg at nettstudier kan være et godt supplemet og en god bidragsyter til totalpakken for utdanning av kunnskapsmedarbeider i Norge.

Så hvorfor gjøres det ikke? Hvorfor lages det ikke et ennå mer tilpasset opplegg for studenter via nettbaserte studier ved universitetene og høyskolen rundt om i Norge? Spesilet når man vet at skal Norge fortsatt være en premissleverandør på kunnskap og kunnskapsmedarbeidere også fremtiden, må man ha en holdning om at læring er en livslang prosess. Ingenting stopper opp foruten de som blir stående igjen på perrongen, mens fremtiden ubenhørlig går fremover. Jeg har ikke nok innsikt i hvorfor nettstudier ikke utvikler seg i ennå større grad enn hva som skjer i dag, men jeg tillater meg allikevel å stille spørsmålet.

De store tankene - Fra de få, til de mange

Kunnskap og kunnskapsformidling har alltid vært makt. Helt siden de store tenkerne i det gamle Hellas og frem til i dag har hovedmetodikken for undervisning vært kunnskapsoverføring fra lærer til elev. Metodikken forutsetter at læreren mer eller mindre er den allvitende som formidler et budskap, og eleven er mottageren som prosesserer informasjonen og omsetter den til varige endringer i adferd og et økt kunnskapsnivå.

Metodene for undervisning justeres noe underveis, ved at det stilles høyere krav til egen kunnskapsinnhenting, formidling, refleksjon og evne til å stille kritiske spørsmål etterhvert som du går oppover på samfunnets undervisningsstige. Men selv ved universiteter fastholder man på ofte på metodikken "foreleser foran en klasse"

"Nær fremtid vil kreve mer av oss, en fjern fortid" 

På en reklameplakat for firmaet Markup leste jeg; De neste 5 årene vil det kreve mer for å lykkes i markedet, enn de siste 50. Om påstanden er helt riktig vet jeg ikke, men opplevelsen av at stadige skiftninger krever mer av oss, har vi kanskje alle merket. Det kommer stadig nye momenter, forbedringer, prosesser, teknologiske duppeditter og endringer. Med de teknologiske forbedringene og nyvinningene som kommer på markedet kreves det mer av oss som står i arbeidsmarkedet for å håndtere de nye endringene som kommer.

Der hvor våre foreldre ofte stod i sitt arbeid fra tidlig ungdom til pensjonistalder, er det i dag mer vanlig å skifte både arbeidsgiver og yrke opptil flere ganger i løpet av sin yrkeskarriere. Dette stiller nye krav til oss og endringene krever mye av den enkelte, bedriftene og utdanningsinstitusjonene. Flere tar utdanning i dag enn noen gang tidligere. Og flere og flere tar høyere utdanning.  Dette er ikke bare et fenomen i Norge, men det foregår i stor utstrekning i store deler av I-landene. Vi forsøker å ruster oss til endringer, og vi gjør det i stor skala. Vi forbereder oss på det som morgendagen stiller av krav til oss. Er det ikke da rart at vi i all hovedsak fortsetter å utdanne folk innenfor rammene på flere tusen år gamle metoder?

"Kun 10% av elevene får med seg hva som blir sagt på en forelesning" 

Se på denne artikkelen fra Aftenposten fra 29 jan 2012. Her hevdes det at kun 10% får med seg fagstoffet under tradisjonelle forelesninger. Dette er jo en fallitterklæring på tradisjonell undervisning. Om det reelle tallet er 10% eller om det er noe høyere, er ikke et så viktig poeng. Men det faktum at store deler av studentene som sitter i en forelesning ikke får med seg fagstoffet som blir presentert ,er et kjempeproblem. Det er bortkastet tid for den enkelte, det er  et kraftig varsel for lærerstedene som skal tilføre fremtidens arbeidere nødvendig kunnskap for å fronte de store endringene vi står ovenfor i fremtiden. Med dette paradokset i undervisning, må man se på hvor læring skjer og hvilke metoder studenten velger å bruke for å tilegne seg den nødvendige teoretiske kunnskapen. Studenten lærer mer utenfor forelesing enn ved deltagelse på forelesing.  Min umiddelbare tanke her er at man må forske mer på nye lærings- og overføringsmetoder for læring. Vi må finne ut av hvordan studenter i den moderne verden tilegner seg ny kunnskap på en bedre måte.

Så hva gjøres på denne fronten rundt om? Signalene er at det gjøres forsøk på få gjennom endringer i undervisningsform.  Men noe som har bestått i tusen år, har vist seg å overleve det meste og de fleste av oss J. Ta en kikk på dette blogginnlegget fra professor Arne Krokan ved NTNU. Han er professor ved fakultetet og skriver denne gangen om professor i kunstig intelligens, SebastianThrun som sluttet ved Standford universitetet fordi han mener undervisningsformen de har er utdatert i forhold til dagens, og ikke minst morgendagens krav.

Som student er jeg av en oppfatning om at ”repetisjon, er all lærings mor”. Skal nye praktiske metoder bli automatiserte, viser det seg at man må man repetere de flere tusen ganger. Teori må også repeteres, og gjerne reflekteres over før man har forankret teorien til en god nok forståelse. Men før man kan repetere noe, må man ha fått en introduksjon på temaet. Og det er her gammel metodikk fortsatt holder stand og hvor vi bør se på endringer.

"Fører vi en utdatert og ultrakonservativ undervisningsmetodikk?"

Hvis det er slik at majoriteten ikke får med seg fagstoffet når det blir presentert i tradisjonell undervisning, er sjansen stor for at repetisjonen gir feil innlæring på teknikker og fagstoff, eller at læringskurven blir unødvendig bratt. Snakk om bortkasta tid og resursbruk! I et arbeidsliv hvor man stadig snakker om viktigheter av effektiviseringer, omstillinger og innovasjonstanker, er vi nærmest fastlåste på troen av ultrakonservativ undervisningsmetodikk. For en metode som har stått seg i flere tusen år, må vel kunne kalles nettopp det? Selv i universitetsundervisning innenfor tematikken innovasjon og endringsledelse, sitter studentene som (nesten) passive tilhørere og får tredd et ferdigtygd undervisningsopplegg ned over hodet av en foreleser. Studenten kommer jo til undervisning for å lære, den som lærer bort er vedkommende foran deg med en tittel som tilsier at han/hun i utgangspunktet har flere verdenshav med mer kunnskap enn deg som tilhører og student.

Nå må jeg si at min erfaring i utdanningsprogresjonen er at den blir bedre og bedre. Og nå hvor jeg studerer ved et erfaringsbasert master studium vedNTNU opplever jeg virkelig at min kunnskap tilfører både de andre studentene og foreleserne ny kunnskap, men settingen ved at læring skjer i et klasserom hvor alle sitter på rekke og rad og foreleseren står foran oss og presenterer fagstoffet på samme måte som jeg opplevde på grunnskole-, videregående- og høyskolesystemet.

Så i min uvitenhet om hvordan læring virkelig skal utføres, våger jeg den påstanden at svaret på fremtidens undervisning ikke lenger ligger i fortidens metodikk.

Deling på godt og vondt

Utgangspunkt for dette blogginlegget er loven om sosial deling på internett, eller Zuckerbergslov. Zuckerberg er en av grunnleggerne til Facebook. Denne loven spår at datamengden vi deler med andre i sosiale medier, vil doble seg hvert år i overskuelig fremtid. Matematisk sett fremstår denne økningen som en raskt voksende eksponentiell kurve.

Veksten er formidabel og hvor det er vekst, er det muligheter. I dette tilfelle gir det muligheter for mange. Som privatperson gir det økte muligheter for eksponering av hvem du er og hva du står for. For firmaer gir det økte muligheter for å nå ut til en spesiell gruppe mennesker som dine produkter er rettet inn mot. Jeg velger å gå inn i det siste temaet først.

Hvordan kan firmaer nyte godt av den store veksten som er der i dag, og som er forventet å fortsette inn i det uoverskuelige? Den store forskjellen fra tradisjonell måte å gjøre handel, tjene og bruke penger på, i forhold til den nye digitale økonomien er at pengestrømmen foregår elektronisk. I tillegg forsvinner veldig ofte fordyrende mellomledd. Det meste foregår i dag ved hjelp av et minibankkort via en bankterminal, internett eller via smarttelefoner.

Vi går med mindre penger på oss og vi bruker mindre fysiske penger i transasksjoner i samfunnet . Så der hvor man tidligere hadde forhandlerledd som mellomstasjon for en transaksjon, gjøres dette nå ofte elektronisk og automatisk. Det er i dag en sjeldenhet at man først kikker på et produkt i butikken, for så å gå i banken for å hente ut penger fra bankkontoen, hvorpå man går tilbake til butikken for å kjøpe varen. Kanskje du i tillegg har funnet ut hvilken vare du ville ha på internett før du bestemte deg. I stede for å kjøpe varen i butikken på hjørnet, handlet du den via kjedens nettbutikk i stede.

Vårt brukermønster og forbrukervaner har endra seg radiaklt i løpet av få år. Vi går ikke lenger like ofte i en bank for å ta ut kontanter. Dette medfører at skrankefunksjonene er blitt færre. Ved å kunne søke opp ting på nettet og velge varer fra en nettside har man redusert behovet for mellomlagring og derigjennom transporter mellom lagerenheter. Man reduserer kostnader på mange forskjellige mellomledd, som tidligere var en selvfølge for å holde hjulene i gang, men som i dagens forbruksmønster er overflødige. Med andre ord, man senker transaksjonskostnadene i handelen.

Det er laget bøker som tar for seg ny handel og fordeler og utfordringer med digital økonomi. Jeg anbefaler Arne Krokan sin bok " Den digitale økonomien" som beskriver sentrale punkter på hvordan digital økonomi fortoner seg, og hvilke parametere man kan spille på som et komparativt fortrinn for en bedrift i et marked hvor den digitale økonomien styrer.

I en digital verden hvor fordyrende mellomledd forsvinner og vi som forbrukere gjennom for eksempel www.kelkoo.no utføre handel etter først å ha sammenlignet x-antall nettbutikkers pris på en vare, er man med på å redusere eller viske ut tradisjonell handel og erstatte den med den digitale. Hvis pris er førende for om man skal handle en vare, er det antageligvis ikke veldig viktig hvor man handler varen. Kanskje handelen også kan foregå via din egen Mac, PC, lesebrett eller telefon? Vi er med dette med på å presse priser nedover og stiller oss likegyldig til om varen kommer fra www.herifra.no eller www.derifra.com .

I et marked med mange tilbydere av samme, eller tilsvarende vare, kan pris være førende for hva man velger. Å bytte eller velge en leverandør fremfor en annen på grunn av prisforskjeller er blitt enkelt. Disse varene blir med dette commodities. Det at noe blir billigere betyr ikke at inntjeningen på varene nødvendigvis blir dårligere. Hvis A koster 150 kr og 10 stk kjøper den, blir omsetningen 1500 kr.  Hvis man gjør motsatt. Setter prisen ned til 10 kr og 150 kjøper den, er omsetningen fortsatt 1500 kr. Hva hvis 1500 velger å kjøpe varen fordi den var så billig? Da ville omsetningen bli på 15 000 kr. Dette er selvfølgelig en forenkling av det hele, og den tar ikke innover seg produksjonskostnadene ved å lage varen. Allikevel viser dette at varer som blir commodities får presset sine priser ned mot et grensesnitt på produksjonskostnader og tradisjonell fortjeneste. Alikevel kan den gi flere kjøpere og der gjennom øke muligheten til fortjeneste. Klarer man denne balansen vil det her ligge muligheter for å tjene penger, også gode penger.

Retter bedriftene sine produkter inn mot et spesifikk del av markedet kan treffprosenten på aktuell kundegruppe også økes. Ved tradisjonell reklame sendes den ut til alle, enten via TV, radio eller post. Dersom man kan knytte sin reklame opp i mot en spesefikk gruppe mennesker vil man øke sannsynlighet for at rett gruppe vil kjøpe varen. Man kan altså redusere tapene med å treffe feil kundegruppe og øke sjansen for fortjeneste ved økt salg i riktig kundegruppe. Dette er ikke noe nytt, men digitale muligheter og løsninger gir økte sjanser for at treffet blir bedre.  Selvvåg bygg reklamerte med at dersom du ble venn med de på Facebook og anbefalte siden videre til andre, var du med i konkurransen om å vinne en leilighet til en verdi av 2 millioner kr. Reklameringen gikk mye fra venn til venn på Facebook, men i følge Selvvåg bygg tjente de 48 millioner kr på dette. Hvorfor? De reduserte utgiftene med annonsering i tradisjonelle medier med 48 mill kr. Eksponeringen av firmaet skjedde ved at folk anbefalte siden for andre. Det er noen etiske aspekter i dette som burde vært belyst, men jeg velger å ikke gå inn på her. Poenget mitt er at det ligger muligheter for fortjeneste i et digitalt marked, med en digital økonomi.

Hvor viktig er det å ha mange venner, tilhengere eller anbefalinger for en nettside? Jo se på dette regnestykke her;

n (n-1) -----------	= Mulige salgpunkter
2

Liten n er antall kontaktpunkter i et nettverk. Hvis siden min likes av 1 person vil mulige teoretiske salgspunkter være 1. Hvis jeg har 5 venner vil jeg få 10 mulige salgspunkter, ved 10 venner, 45 salgspunkter, ved 45 venner 990 salgspunkter, ved 990 venner 489 555 teoretiske salgspunkter.  Med dette begynner man å ane en mulighet for å nå ut i et marked på en ganske så effektiv og kostnadsbesparende måte. I tillegg har nye muligheter for inntjening vokst for ditt firma.

Tar man det over til ens private sfære og sammenligner dette med vår omgang på sosiale medier vil muligheter for kontaktpunkter være de samme. Jeg med mine 1628 venner på Facebook her et teoretisk potensiale å komme i kontakt med 1 324 378 mennesker. Jeg deler informasjon, både om aktiviteter og ved hjelp av bilder, videoer og linker. Jeg deler, og jeg liker det.

Det at ¼ av Norges befolkning teoretisk sett har muligheter for å følge med meg på Facebook, har ikke stått så sentralt i tankene mine, og jeg tror ikke det gjør det i den store majoriteten av brukerne i sosiale medier. Zuckerberges lov om deling på internett viser jo også det at brukere av tjenestene ønsker å dele med seg, samt motta det andre brukere av sosiale medier deler. Om uoverskuelig fremtid er det samme som "manns minne" vet jeg ikke, men slik utviklingen har vært de siste årene er det vanskelig å helt forstå omfanget. Som et eksempel så legges det ut på Youtube 35 timer med film hver time. Deling på nett er big buisness og et sted må disse dataene lagres. Jeff Bamba, Database Architect hos Blue Mountain Labs sier i en artikkel den 24 januar, at 2012 vil bli året med business intelligence og datalagring i skyen, 2012: Year of Cloud BI. Vi går mer og mer fra å lagre på enheter hjemme, til å lagre våre dataer i nettskyen.

Hva betyr nå så dette med deling for oss? I dagens Rjukan Arbeiderblad slår man opp på førstesiden ”Dau gjeng”. Dette er gjengitt fra en vikarlærer som skriver dette på sin blogg, som en omtale av en klasse han underviste i. En blogg, er ikke nødvendigvis det samme som en dagbok. Den kan man legge i skuffen. Blogger er som regel søkbare og åpne for innvitte, eller for alle som måtte ønske det. Dette setter like mye nye krav til oss, som det gir oss muligheter.

Ved å handle varer slik vi har fått smaken på via nettet, setter vi tradisjonell handel i fare for å bli kraftig redusert, eller visket ut. Kontakten mellom kunde og butikk viskes ut og den kan medføre at butikker som var vanlige innslag i bybildet blir borte eller kun opptrer i de større byene. Platebutikker og bokhandlere er to eksempler på dette. Når kjøpte du sist en CD i butikk?

Som forbruker er dette et toegget sverd. Jeg vil ha butikken på hjørne, men jeg vill ikke nødvendigvis betale mye mer for en vare for at butikken skal opprettholdes. Butikkene må inneholde noe mer enn det å kjøpe en vare dyrere der enn det jeg kan gjøre via nettet. Min lokale gullsmed, Gullsmed Sando er et godt eksempel omstilling i så måte. Nettbutikken denne gullsmeden tilbyr har medført økt omsetning av varer fordi han gikk i fra tradisjonell butikk, til også å tilby varer via nettbutikk. I tillegg til nettbutikk tilbyr gullsmeden spesiallagde varer etter ønske fra kunde. Dette er kvalitet hvor commodities ikke er noe avgjørende faktor, fordi du får ikke en tilsvarende vare et annet sted. Den er spesiallaget hos gullsmeden.