Deling på godt og vondt

Utgangspunkt for dette blogginlegget er loven om sosial deling på internett, eller Zuckerbergslov. Zuckerberg er en av grunnleggerne til Facebook. Denne loven spår at datamengden vi deler med andre i sosiale medier, vil doble seg hvert år i overskuelig fremtid. Matematisk sett fremstår denne økningen som en raskt voksende eksponentiell kurve.

Veksten er formidabel og hvor det er vekst, er det muligheter. I dette tilfelle gir det muligheter for mange. Som privatperson gir det økte muligheter for eksponering av hvem du er og hva du står for. For firmaer gir det økte muligheter for å nå ut til en spesiell gruppe mennesker som dine produkter er rettet inn mot. Jeg velger å gå inn i det siste temaet først.

Hvordan kan firmaer nyte godt av den store veksten som er der i dag, og som er forventet å fortsette inn i det uoverskuelige? Den store forskjellen fra tradisjonell måte å gjøre handel, tjene og bruke penger på, i forhold til den nye digitale økonomien er at pengestrømmen foregår elektronisk. I tillegg forsvinner veldig ofte fordyrende mellomledd. Det meste foregår i dag ved hjelp av et minibankkort via en bankterminal, internett eller via smarttelefoner.

Vi går med mindre penger på oss og vi bruker mindre fysiske penger i transasksjoner i samfunnet . Så der hvor man tidligere hadde forhandlerledd som mellomstasjon for en transaksjon, gjøres dette nå ofte elektronisk og automatisk. Det er i dag en sjeldenhet at man først kikker på et produkt i butikken, for så å gå i banken for å hente ut penger fra bankkontoen, hvorpå man går tilbake til butikken for å kjøpe varen. Kanskje du i tillegg har funnet ut hvilken vare du ville ha på internett før du bestemte deg. I stede for å kjøpe varen i butikken på hjørnet, handlet du den via kjedens nettbutikk i stede.

Vårt brukermønster og forbrukervaner har endra seg radiaklt i løpet av få år. Vi går ikke lenger like ofte i en bank for å ta ut kontanter. Dette medfører at skrankefunksjonene er blitt færre. Ved å kunne søke opp ting på nettet og velge varer fra en nettside har man redusert behovet for mellomlagring og derigjennom transporter mellom lagerenheter. Man reduserer kostnader på mange forskjellige mellomledd, som tidligere var en selvfølge for å holde hjulene i gang, men som i dagens forbruksmønster er overflødige. Med andre ord, man senker transaksjonskostnadene i handelen.

Det er laget bøker som tar for seg ny handel og fordeler og utfordringer med digital økonomi. Jeg anbefaler Arne Krokan sin bok " Den digitale økonomien" som beskriver sentrale punkter på hvordan digital økonomi fortoner seg, og hvilke parametere man kan spille på som et komparativt fortrinn for en bedrift i et marked hvor den digitale økonomien styrer.

I en digital verden hvor fordyrende mellomledd forsvinner og vi som forbrukere gjennom for eksempel www.kelkoo.no utføre handel etter først å ha sammenlignet x-antall nettbutikkers pris på en vare, er man med på å redusere eller viske ut tradisjonell handel og erstatte den med den digitale. Hvis pris er førende for om man skal handle en vare, er det antageligvis ikke veldig viktig hvor man handler varen. Kanskje handelen også kan foregå via din egen Mac, PC, lesebrett eller telefon? Vi er med dette med på å presse priser nedover og stiller oss likegyldig til om varen kommer fra www.herifra.no eller www.derifra.com .

I et marked med mange tilbydere av samme, eller tilsvarende vare, kan pris være førende for hva man velger. Å bytte eller velge en leverandør fremfor en annen på grunn av prisforskjeller er blitt enkelt. Disse varene blir med dette commodities. Det at noe blir billigere betyr ikke at inntjeningen på varene nødvendigvis blir dårligere. Hvis A koster 150 kr og 10 stk kjøper den, blir omsetningen 1500 kr.  Hvis man gjør motsatt. Setter prisen ned til 10 kr og 150 kjøper den, er omsetningen fortsatt 1500 kr. Hva hvis 1500 velger å kjøpe varen fordi den var så billig? Da ville omsetningen bli på 15 000 kr. Dette er selvfølgelig en forenkling av det hele, og den tar ikke innover seg produksjonskostnadene ved å lage varen. Allikevel viser dette at varer som blir commodities får presset sine priser ned mot et grensesnitt på produksjonskostnader og tradisjonell fortjeneste. Alikevel kan den gi flere kjøpere og der gjennom øke muligheten til fortjeneste. Klarer man denne balansen vil det her ligge muligheter for å tjene penger, også gode penger.

Retter bedriftene sine produkter inn mot et spesifikk del av markedet kan treffprosenten på aktuell kundegruppe også økes. Ved tradisjonell reklame sendes den ut til alle, enten via TV, radio eller post. Dersom man kan knytte sin reklame opp i mot en spesefikk gruppe mennesker vil man øke sannsynlighet for at rett gruppe vil kjøpe varen. Man kan altså redusere tapene med å treffe feil kundegruppe og øke sjansen for fortjeneste ved økt salg i riktig kundegruppe. Dette er ikke noe nytt, men digitale muligheter og løsninger gir økte sjanser for at treffet blir bedre.  Selvvåg bygg reklamerte med at dersom du ble venn med de på Facebook og anbefalte siden videre til andre, var du med i konkurransen om å vinne en leilighet til en verdi av 2 millioner kr. Reklameringen gikk mye fra venn til venn på Facebook, men i følge Selvvåg bygg tjente de 48 millioner kr på dette. Hvorfor? De reduserte utgiftene med annonsering i tradisjonelle medier med 48 mill kr. Eksponeringen av firmaet skjedde ved at folk anbefalte siden for andre. Det er noen etiske aspekter i dette som burde vært belyst, men jeg velger å ikke gå inn på her. Poenget mitt er at det ligger muligheter for fortjeneste i et digitalt marked, med en digital økonomi.

Hvor viktig er det å ha mange venner, tilhengere eller anbefalinger for en nettside? Jo se på dette regnestykke her;

n (n-1) -----------	= Mulige salgpunkter
2

Liten n er antall kontaktpunkter i et nettverk. Hvis siden min likes av 1 person vil mulige teoretiske salgspunkter være 1. Hvis jeg har 5 venner vil jeg få 10 mulige salgspunkter, ved 10 venner, 45 salgspunkter, ved 45 venner 990 salgspunkter, ved 990 venner 489 555 teoretiske salgspunkter.  Med dette begynner man å ane en mulighet for å nå ut i et marked på en ganske så effektiv og kostnadsbesparende måte. I tillegg har nye muligheter for inntjening vokst for ditt firma.

Tar man det over til ens private sfære og sammenligner dette med vår omgang på sosiale medier vil muligheter for kontaktpunkter være de samme. Jeg med mine 1628 venner på Facebook her et teoretisk potensiale å komme i kontakt med 1 324 378 mennesker. Jeg deler informasjon, både om aktiviteter og ved hjelp av bilder, videoer og linker. Jeg deler, og jeg liker det.

Det at ¼ av Norges befolkning teoretisk sett har muligheter for å følge med meg på Facebook, har ikke stått så sentralt i tankene mine, og jeg tror ikke det gjør det i den store majoriteten av brukerne i sosiale medier. Zuckerberges lov om deling på internett viser jo også det at brukere av tjenestene ønsker å dele med seg, samt motta det andre brukere av sosiale medier deler. Om uoverskuelig fremtid er det samme som "manns minne" vet jeg ikke, men slik utviklingen har vært de siste årene er det vanskelig å helt forstå omfanget. Som et eksempel så legges det ut på Youtube 35 timer med film hver time. Deling på nett er big buisness og et sted må disse dataene lagres. Jeff Bamba, Database Architect hos Blue Mountain Labs sier i en artikkel den 24 januar, at 2012 vil bli året med business intelligence og datalagring i skyen, 2012: Year of Cloud BI. Vi går mer og mer fra å lagre på enheter hjemme, til å lagre våre dataer i nettskyen.

Hva betyr nå så dette med deling for oss? I dagens Rjukan Arbeiderblad slår man opp på førstesiden ”Dau gjeng”. Dette er gjengitt fra en vikarlærer som skriver dette på sin blogg, som en omtale av en klasse han underviste i. En blogg, er ikke nødvendigvis det samme som en dagbok. Den kan man legge i skuffen. Blogger er som regel søkbare og åpne for innvitte, eller for alle som måtte ønske det. Dette setter like mye nye krav til oss, som det gir oss muligheter.

Ved å handle varer slik vi har fått smaken på via nettet, setter vi tradisjonell handel i fare for å bli kraftig redusert, eller visket ut. Kontakten mellom kunde og butikk viskes ut og den kan medføre at butikker som var vanlige innslag i bybildet blir borte eller kun opptrer i de større byene. Platebutikker og bokhandlere er to eksempler på dette. Når kjøpte du sist en CD i butikk?

Som forbruker er dette et toegget sverd. Jeg vil ha butikken på hjørne, men jeg vill ikke nødvendigvis betale mye mer for en vare for at butikken skal opprettholdes. Butikkene må inneholde noe mer enn det å kjøpe en vare dyrere der enn det jeg kan gjøre via nettet. Min lokale gullsmed, Gullsmed Sando er et godt eksempel omstilling i så måte. Nettbutikken denne gullsmeden tilbyr har medført økt omsetning av varer fordi han gikk i fra tradisjonell butikk, til også å tilby varer via nettbutikk. I tillegg til nettbutikk tilbyr gullsmeden spesiallagde varer etter ønske fra kunde. Dette er kvalitet hvor commodities ikke er noe avgjørende faktor, fordi du får ikke en tilsvarende vare et annet sted. Den er spesiallaget hos gullsmeden.