I mitt forrige blogginnlegg ”De store tankene - Fra de få,til de mange”, tok jeg opp utfordringene med tradisjonell undervisning i vårt
moderne samfunn. Innlegget gav ikke så mange svar på hvordan man kunne gjøre
undervisning annerledes for å komme utfordringene i møte. Kanskje dette
innlegget vil endre noe på det?
Hvis man tar utgangspunkt i det forrige innlegget hvor det
hevdes via Aftenpostens oppslag den 29 jan 2012, at kun 10% av studentene får med seg
undervisningen i en forelesning, mener jeg at vi er tvunget til å se på nye
metoder for undervisning og læring hos våre fremtidige arbeidere, ledere og
kunnskapsmedarbeider (uten at det var noen motsetninger i de tre nevnte
kategoriene…).
Ser man på aspektet i videre utdanning og høyere utdanning
foregår denne oftere og oftere som deltidsstudent og eller via nettbaserte
studier. Noen har holdt på med dette i årevis, slik som NKI og NKS. Nå tilbys også høyere utdanning i større
utstrekning via et nettbasert opplegg for eksempel gjennom nettsiden til MOOCeller MassivelyOpenOnlineClasses og eksemplene er sikkert flere.
Spørsmålet mitt er; Hvorfor tilbys ikke flere, eller alle
typer fag og kurs innenfor utdanning på denne måten? Jeg forstår at enkelte fag
er praktiske og må øves på. Og at man antageligvis må opp på et visst
læringsnivå før dette blir en aktuell problemstilling, men la oss si i fra
høyere utdanning og oppover og innenfor akademiske fag burde tanken være mulig
å drodle litt rundt.
Her kommer en påstand;
Nettstudier med oppfølging via en
studieveileder (som læreren heter på nett), kan bedre måle studentens
prestasjoner og kvalifikasjoner, enn gjennom tradisjonell undervisning hvor
eksamen er den eneste tellende faktor for evne og prestasjoner.
Det er få ting utenom et anbud i arbeidslivet, og eksamener i
skolesystemet man finner lignende testing som på en tradisjonell eksamen. I de fleste situasjoner blir dine
evner og prestasjoner vurdert gjennom prosess, erfaring og gjennom å yte og
bidra på arbeidsplassen. Det er ikke nødvendigvis hva du vet i testøyeblikket
på en eksamen som er realiteten for dine kunnskaper og potensielle
prestasjoner. En tradisjonell eksamen sier lite eller ingenting om
samarbeidsevner, evner til å prosessere informasjon over tid, iver og utholdenhet.
Den sier lite om hvor godt du skjønner faget i praksis, den sier noe om hvor
god du var til svare på spørsmålet på eksamen.
Man må legg om de tradisjonelle tankemåtene om at det er
gjennom lærer og elev i et klasserom den viktigste læringen foregår, og i stede
følge linjen om at dagens læring ikke favner om alle i like stor, eller like god
grad. Gjennom læringsprosesser utenfor fakultetene kan man favne om ennå flere,
og kanskje på en ennå bedre måte enn det man ser i dag, med de ressursene som
finnes ved lærerstedene.
Man skal ikke underslå at de fleste studenter i dag både
trives og gjør det svært godt på sine studier som tradisjonell student ved et
fakultet. Det er mange aspekter ved det å være student som forsvinner dersom
all læring skulle foregå via nettstudier. Samhandling mellom mennesker,
vennskapsbånd og livslange relasjoner er også viktige faktorer for læring.
Dette blir kanskje ikke like mye utviklet via en PC som gjennom det å møte
mennesker. Alikevel mener jeg at nettstudier kan være et godt supplemet og en god bidragsyter til totalpakken for utdanning av kunnskapsmedarbeider i Norge.
Så hvorfor gjøres det ikke? Hvorfor lages det ikke et ennå mer
tilpasset opplegg for studenter via nettbaserte studier ved universitetene og
høyskolen rundt om i Norge? Spesilet når man vet at skal Norge fortsatt være en premissleverandør på kunnskap og kunnskapsmedarbeidere også fremtiden, må man ha en holdning om at læring er en livslang prosess. Ingenting stopper opp foruten de som blir stående igjen på perrongen, mens fremtiden ubenhørlig går fremover. Jeg har ikke nok innsikt i hvorfor nettstudier ikke utvikler seg i ennå større grad enn hva som skjer i dag, men jeg tillater meg allikevel å stille spørsmålet.
Veldig bra skrevet og et spennende tema du tar opp. Utviklingen i informasjonskanaler og kommunikasjonsveier er galopperende og verden blir stadig mindre. Jeg tror dog ikke at det avgjør om man gå bort fra "tradisjonelle" undervisningsmetoder . Man må ikke undervurdere følelsene våre og verdien av opplevelse av mennesker, steder og stemninger. Satt på spissen kan man sammenligne spørsmålet ditt med å spørre hvorfor man reiser på ferie rundt omkring i verden? Man har jo muligheten til å sitte hjemme foran pcen og boltre seg i flotte bilder og tekster om natur, historie og kultur fra hele verden. Få hele opplevelsen ved bare et tastetrykk. Du sparer tid og penger samtidig som du slipper å forholde deg til fremmede språk og kulturforskjeller.
SvarSlettJeg mener studiemiljø og samlinger er viktig for å få frem inspirasjon og kreativitet. Man kan lære mye mere i en forelesning med en god foreleser i en sinnstemning ved et fellesskap av læring, enn ved å lese seg igjennom temaet. Kanskje man kan bedre læringen ved å sette mere fokus på debatter og diskusjonsgrupper i etterkant av forelesningen? Vi må huske at kommunikasjon ikke bare er ord, men også kroppspråk og sammensetning og tonefall. Noen har sikkert vært på et foredrag som var så inspirerende og energifremkallende at du følte deg uovervinnelig etterpå? Dette er i mange tilfeller en nøkkel for å holde drivkraften oppe så man får det beste ut av et studie. Så hvordan skape engasjement? Skal man vurdere mere nøye hva man bruker tiden sin på? Bør man sette høyere krav til et læringssted og seg selv?
Ps: kanskje du må blogge om hvordan kommentere bloggen, det var ikke BARE lett..