Internett det fremtidige universitetet?

I mitt forrige blogginnlegg ”De store tankene - Fra de få,til de mange”, tok jeg opp utfordringene med tradisjonell undervisning i vårt moderne samfunn. Innlegget gav ikke så mange svar på hvordan man kunne gjøre undervisning annerledes for å komme utfordringene i møte. Kanskje dette innlegget vil endre noe på det?

Hvis man tar utgangspunkt i det forrige innlegget hvor det hevdes via Aftenpostens oppslag den 29 jan 2012, at kun 10% av studentene får med seg undervisningen i en forelesning, mener jeg at vi er tvunget til å se på nye metoder for undervisning og læring hos våre fremtidige arbeidere, ledere og kunnskapsmedarbeider (uten at det var noen motsetninger i de tre nevnte kategoriene…). 

Ser man på aspektet i videre utdanning og høyere utdanning foregår denne oftere og oftere som deltidsstudent og eller via nettbaserte studier. Noen har holdt på med dette i årevis, slik som NKI og  NKS.  Nå tilbys også høyere utdanning i større utstrekning via et nettbasert opplegg for eksempel gjennom nettsiden til MOOCeller MassivelyOpenOnlineClasses og eksemplene er sikkert flere.

Spørsmålet mitt er; Hvorfor tilbys ikke flere, eller alle typer fag og kurs innenfor utdanning på denne måten? Jeg forstår at enkelte fag er praktiske og må øves på. Og at man antageligvis må opp på et visst læringsnivå før dette blir en aktuell problemstilling, men la oss si i fra høyere utdanning og oppover og innenfor akademiske fag burde tanken være mulig å drodle litt rundt.

Her kommer en påstand;

Nettstudier med oppfølging via en studieveileder (som læreren heter på nett), kan bedre måle studentens prestasjoner og kvalifikasjoner, enn gjennom tradisjonell undervisning hvor eksamen er den eneste tellende faktor for evne og prestasjoner.

Det er få ting utenom et anbud i arbeidslivet, og eksamener i skolesystemet man finner lignende testing som på en tradisjonell eksamen. I de fleste situasjoner blir dine evner og prestasjoner vurdert gjennom prosess, erfaring og gjennom å yte og bidra på arbeidsplassen. Det er ikke nødvendigvis hva du vet i testøyeblikket på en eksamen som er realiteten for dine kunnskaper og potensielle prestasjoner. En tradisjonell eksamen sier lite eller ingenting om samarbeidsevner, evner til å prosessere informasjon over tid, iver og utholdenhet. Den sier lite om hvor godt du skjønner faget i praksis, den sier noe om hvor god du var til svare på spørsmålet på eksamen.

Man må legg om de tradisjonelle tankemåtene om at det er gjennom lærer og elev i et klasserom den viktigste læringen foregår, og i stede følge linjen om at dagens læring ikke favner om alle i like stor, eller like god grad. Gjennom læringsprosesser utenfor fakultetene kan man favne om ennå flere, og kanskje på en ennå bedre måte enn det man ser i dag, med de ressursene som finnes ved lærerstedene. 

Man skal ikke underslå at de fleste studenter i dag både trives og gjør det svært godt på sine studier som tradisjonell student ved et fakultet. Det er mange aspekter ved det å være student som forsvinner dersom all læring skulle foregå via nettstudier. Samhandling mellom mennesker, vennskapsbånd og livslange relasjoner er også viktige faktorer for læring. Dette blir kanskje ikke like mye utviklet via en PC som gjennom det å møte mennesker. Alikevel mener jeg at nettstudier kan være et godt supplemet og en god bidragsyter til totalpakken for utdanning av kunnskapsmedarbeider i Norge.

Så hvorfor gjøres det ikke? Hvorfor lages det ikke et ennå mer tilpasset opplegg for studenter via nettbaserte studier ved universitetene og høyskolen rundt om i Norge? Spesilet når man vet at skal Norge fortsatt være en premissleverandør på kunnskap og kunnskapsmedarbeidere også fremtiden, må man ha en holdning om at læring er en livslang prosess. Ingenting stopper opp foruten de som blir stående igjen på perrongen, mens fremtiden ubenhørlig går fremover. Jeg har ikke nok innsikt i hvorfor nettstudier ikke utvikler seg i ennå større grad enn hva som skjer i dag, men jeg tillater meg allikevel å stille spørsmålet.